MAKTKAMP
Byen Larvik var et redskap for kongemaktens kontroll med naturressurser, handel og tidlig industriell virksomhet.
I 1660 ble eneveldet innført i Danmark-Norge og kong Frederik 3 trengte lojale menn i viktige stillinger. Derfor utnevnte han sønnen Ulrik Frederik Gyldenløve til stattholder og kommanderende general i Norge. Da kongen opprettet en ny høyadel i 1671 fikk Gyldenløve topprang som greve og samtidig ble Larvik gitt ham som arvelig grevskap. Dette sikret etterkommerne, lensgrevene Danneskjold-Laurvig, høy status og fyrstelige inntekter. De arvet et stort jordegods samt de største og viktigste bedriftene i Larvik. Jernverket og sagbruket hadde privilegium på leveranser av tømmer og stangjern til København. Bønder så vel som borgere måtte forsone seg med at grevenes interesser ofte kom i konflikt med deres ønsker og ambisjoner.
Bildetekster:
Kart: Grevskapskartet fra 1811 viser den egentlige by og de to bydelene Langestrand og Torstrand. Larvik Museum. [stor versjon]
Innfelt: Jacob d’Agar. Ulrik Frederik Gyldenløve (1632 – 1704), malt i perioden 1690 – 1700. Frederiksborgmuseet. [stor versjon] |