GÅ TIL : FORSIDEN | LARVIK  
 
Herregården i Larvik

OPPLYSNINGSTID

Perioden fra slutten av Den store nordiske krig i 1720 og frem til Napoleonskrigene var en fredelig tid. Det var slutt på blokader og kapere. Dette skapte grenseløse muligheter.

Borgere og embetsmenn med kapital og handlekraft utviklet sine kontakter særlig mot vest og sørover i Europa. Det samme gjaldt filosofer, vitenskapsmenn og andre tilhengere av frihet, fornuft og fremskritt. De reiste fra land til land og dokumenterte det de så og opplevde. Grevens jernverk i Larvik lå i periferien, men hørte like fullt til de kjente industrielle attraksjoner. Oluf Christian Olufsen skrev i 1791: ”Man tror ved dette verk å ha de beste blåsebelgene og der lever i Laurvig en familie, som ene forstår, eller gir seg ut for å forstå den kunst å forferdige dem med visse ubekjente fortrinn”. Slike beskrivelsene satte byer som Larvik på kartet med nytt innhold og ny betydning.

***

Bildetekster:
Øverst: Jørgen Henrik Rawert (1751-1823) var offiser,
stadskonduktør og arkitekt. Han besøkte Larvik i 1809.
Akvarellene skriver seg fra dette besøket. [stor versjon]

Nederst: Den franske bergverksspesialisten Gabriel Jars besøkte Larvik i 1767. Han målte opp masovnen på jernverket.
Gabriel Jars, Nasjonalbiblioteket. [stor versjon]

 
  Interreg